Arbeidsmetoder

Mine arbeidsmetoder

Bakgrunn

Jeg har alltid vært opptatt av forming, men tidligere var jeg spesielt opptatt av tegning. I de senere år, fra jeg begynte på Nydalen kunstskole i 2007, har malingen blitt mer og mer sentralt i mitt liv.

Jeg har aktivt jobbet med foto når jeg har studert naturen. Ved hjelp av kameraet har jeg studert den på nært hold, og blitt mer opptatt av hva lyset betyr for oss, også mentalt. Lyset får oss til å vokse og gro. Det får det mørke/vonde til å forsvinne, og gir rom for bedring både for sjel og legeme. Dette prøver jeg å overføre når jeg maler. Lyset har blitt mitt symbol for håp.

Materiale

Jeg maler med akryl, men tilfører ofte også tusj, kritt og kull. Dette for å få et mer spontant uttrykk, for å få fram små detaljer, og for å lage harde eller myke overganger.

Utforming

Når jeg starter på et nytt bilde har jeg ingen formening om hva det skal bli: Jeg er på en måte redskapet for at det skal bli til. Jeg starter med å male, gjerne ved hjelp av både en stor pensel og en nal, hele lerret i flere farger, men som oftest hovedsakelig i blå/hvite nyanser. Jeg påfører maling til jeg får en slags ”kontakt” med bildet. Når det endelig skjer, blir jeg på en måte i ett med bildet: Jeg ”går inn i det” og maler detaljer, og lar bildet være med på å styre hva som videre skjer.

Motiv

Mine tegninger er ofte preget av livets mørke sider; dets sorg og smerte, og verdens grusomheter. Vi kan lett bli overmannet av all ondskapen som vi nesten daglig blir tilført via ulike media. Det kan ofte bli så voldsomt å ta inn over seg at man kan føle maktesløshet. Det vi prøver å gjøre for å skape bedring, både for miljø og for våre medmennesker som lider, kan virke så lite og ubetydelig. Fortvilelse og sinne mot dem som har makt og mulighet til å gjøre positive endringer kan lett få overtak.

Når jeg maler, har jeg derfor behov for - og ønske om - å formidle håp i all verdens urettferdighet. Til tross for at lys er viktig for meg, blir bildene mine likevel ofte mørke. Lyset må derfor inn for å gi håp. Hvor mye lys som trengs for å holde overlevelsesevnen og motet oppe, kommer an på hvor kraftig mørket/lidelsen oppfattes i en hver situasjon.

Lyset kan også sees som et religiøst symbol, der lyset representerer Gud eller himmelriket. Det er betrakterens tanker om bildet som avgjør tolkningen.

Stedene jeg maler finnes ikke i vår virkelighet, men de kan minne oss om et sted. De kan være i en drømme- fantasi- eller mytisk verden, eller i en annen dimensjon. Det er den som beskuer dem som avgjør sted og tid. Selv om mine malerier ikke er fullt ut naturalistiske, er det ofte et naturlandskap i form av fjell eller hav (alt etter hvordan det blir tolket). De kan se overveldende ut, men gir likevel et håp i form av lyset som kommer inn i bildet.

Skikkelsene ”dukker opp” etter hvert; jeg kan ane at de er der før de blir malt. De kommer fram via det andre jeg har vært opptatt av å male. Noen av disse skikkelsene kan vise tegn på at de har hatt det vanskelig, og kan være preget av en religiøs/sjelelig atmosfære. Bildene kan også oppfattes som drømmer, eller være mer preget av en fantasi- eller eventyrverden. Å møte en drage betyr ikke nødvendigvis en fare; den kan være den som kan hjelpe deg videre på veien framover, liksom motgang kan gi våre liv en ny dimensjon, og hjelpe oss videre på nye spor. Skikkelsene er ofte små, som en tydeliggjøring av hvor små vi er i den store verdenen. Noen ganger er det skikkelsene som er hovedmotivet, og landskapet blir mer utydelig.